Adm. dir i Treindustrien Heidi Finstad på møte om EUDR, der også klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen deltok (t.h). Foto: Treindustrien
Den nye avskogingsforordningen EUDR stiller nye og omfattende krav til produsenter. Treindustrien følger opp gjennomføringen av forordningen både politisk og praktisk.
Norsk treindustri er en del av et internasjonalt marked. Tilgang til det europeiske markedet på like vilkår som konkurrenter i Europa er viktig for norske produsenter. Treindustrien har derfor jobbet for en rask avklaring for hvordan Norge skal gjennomføre avskogingsforordningen. Tømmer- og treprodukter er omfattet av EØS-avtalen og har vært del av tømmerforordningen (EUTR) som EUDR erstatter. Det har derfor vært klart at det nye regelverket vil måtte bli gjeldende for denne produktkategorien. For en del andre produkter har det vært mer usikkerhet, som har ført til at det har tatt tid å avklare hvordan forordningen skal tas inn i norsk rett. Det har skapt en uheldig situasjon for trebasert industri og gitt stor usikkerhet for bedrifter. 24. juni 2025 kom det endelig et gjennombrudd i saken, der regjeringen kunngjorde at Norge skal gjennomføre de delene av forordningen som er EØS-relevante. Det betyr at forordningen vil gjelde for tømmer og treprodukter. Regjeringen har besluttet at landbruksvarer som storfekjøtt og soya, og eksport til land utenfor EØS holdes utenfor gjennomføringen, fordi dette faller utenfor EØS-avtalen.
For produsentene i treindustrien er det viktig at avskogingsforordningen er gjeldende i Norge på samme tid som kravene trer i kraft i EU. Norske produsenter må uansette forholde seg til EUDR som eksportører til EU. Bedriftene må gjøre store investeringer og tilpasninger for å gjennomføre dokumentasjonskravene. Dokumentasjonsregimet for norske produsenter vil imidlertid være ulikt om man er innefor eller utenfor EUDR. Det vil være fordyrende dersom produsenter i Norge må utvikle to ulike løsninger for sporbarhet og dokumentasjon. Det er derfor viktig å gå i takt med EU sin gjennomføring av forordningen, der kravene trer i kraft 30. desember 2025.
Det er stort behov for klargjøringer og veiledning av bedriftene, da regelverket er svært komplekst. Avklaringen rundt norsk gjennomføring medfører at det kommer på plass en ansvarlig myndighet for avskogingsforordningen i Norge, som blant annet vil fylle en veilederrolle.
Treindustrien støtter opp om formålet til avskogingsforordningen. Treindustrien er imot avskoging og vil benytte tømmer fra bærekraftig forvaltet skog. Samtidig er regelverket teoretisk innrettet og kostnadsdrivende.
Treindustrien samarbeider tett med en rekke organisasjoner og aktører i både Norge og Europa i oppfølgingen av EUDR. EU har i løpet av høsten 2024 og våren 2025 kommet med nye veiledere og avklaringer, men fortsatt er det mange uklarheter knyttet til regelverket.
Treindustrien mener i likhet med en rekke aktører i Europa at det er behov for en forenkling av regelverket, der det ikke legges unødige byrder på bedriftene, samtidig som formålet til forordningen ivaretas.
Avskogingsforordningen stiller nye krav til produsenter i trebasert industri. Det krever digital sporbarhet gjennom verdikjeden og i produksjonsprosesser. Treindustriens bedriftsgruppe for EUDR jobber med hvordan dette løses i praksis. I Norge har man god oversikt over geolokasjoner for hogst og videre til sagbruk. I tillegg benyttes sertifisert virke som gjør at aktsomhetsarbeid er godt ivaretatt og gir et godt utgangspunkt for å innfri kravene i det nye regelverket. Samtidig er kravene i EUDR teoretisk innrettet og detaljerte og krever utvikling av løsninger for sporbarhet der geolokasjon følger gjennom produksjonen og med de enkelte produktene ut til kunde.
I Treindustriens bedriftsgruppe som jobber med den praktiske oppfølgingen av EUDR deltar bedrifter fra både Treindustrien, Norske Trevarer, Byggevareindustrien og Treforedlingsindustriens bransjeorganisasjon.
Arbeidsgruppa ser på gjennomføring av kravene i EUDR, med vekt på sporbarhetskravene der geolokasjon fra hogst skal følge fra skogteig til sluttprodukter. Hver bedrift må finne sin løsning basert på egen produksjon og systemer. I gruppa deles erfaringer og kunnskap og det ses på hvordan felles standarder kan tas i bruk for sporbarhet gjennom verdikjeden.
