Konstituert administrerende direktør Tina Sletbak-Akerø og teknisk fagsjef Monika Ulimoen i Treindustrien. Foto: Treindustrien
Treindustrien har gitt innspill til forslaget om nye klimakrav til bygg i byggteknisk forskrift. Det er bra at det endelig foreslås konkrete utslippskrav til bygg, men kravet må stilles på en helhetlig måte og også gi uttelling for de naturgitte fordelene til tre som et fornybart materiale.
Regjeringens forslag om konkrete grenseverdier for klimagassutslipp i bygg markerer et viktig veiskille, og er noe Treindustrien har jobbet for i mange år.
-Produsenter i trebasert industri har investert stort i egen produksjon og i klimadokumentasjon for sine produkter. Klimakrav til bygg gjennom byggteknisk forskrift vil bidra til uttelling for disse investeringene. Tre er et fornybart materiale, med lite utslipp i produksjonen og som lagrer karbon gjennom levetiden til materialet og bygget, samtidig som nye trær vokser, sier konstituert administrerende direktør i Treindustrien Tina Sletbak-Akerø
Skal vi nå klimamålene, må vi ha virkemidler som gir reelle utslippskutt i bredden av prosjekter i byggenæringen. Men hvordan klimakravene utformes, avgjør om de får ønsket effekt.
Treindustrien mener klimakrav til bygg må ha ta utgangpunkt i hele livsløpet, der alle moduler i klimaregnskapet fra A (produksjon) til C (byggets sluttfase) må inngå i beregningene inn mot grenseverdier som settes. I tillegg bør det med rapportering på det som kalles fase D, og som kan være klimapositive effekter ut over systemgrensene, eksempelvis ombruk, materialgjenvinning og forlenget karbonlagring.
-Når bare utvalgte faser teller, åpnes det for at utslipp flyttes i tid i stedet for å reduseres. Løsninger som ser gunstige ut ved ferdigstilling, kan vise seg å ha høyere samlet klimabelastning over levetiden. Det kan også svekke incentiver for kvalitet, levetid og industrielle løsninger som gir mindre svinn og bedre ressursutnyttelse, sier Sletbak-Akerø.
I forslaget fra DiBK er det foreslått å kun ta med produksjonsfasen og deler av bruksfasen. Treindustrien ønsker et mer komplett regnskap som vil gi et riktigere bilde. Dette er også praksis i land som Danmark og Finland.
DiBK har i forslaget foreslått å utelate biogent karbon. Dette henger blant annet sammen med at standarder for klimagassberegninger fordrer at hele livsløpet er med for å få en riktig håndtering av lagringseffekt av biogent karbon. Det viser utfordingen med å kun ta med deler av livsløpet.
-Treindustrien mener norske myndigheter burde gå i motsatt retning, og heller sørge for en innretning som stimulerer til økt karbonlagring i fornybare materialer i bygg. Land som Danmark, Finland og Frankrike har en innretning som på hver sin måte bidrar til dette, og Norge bør ikke legge lista lavere. Det er et paradoks at karbonfangst og lagring ved sementproduksjon, som har en stor kostnad, gir uttelling, mens biogen karbonlagring i tre ikke en gang synliggjøres i regnskapet. I en tid med stort fokus på byggekostnader burde regelverket i større grad stimulere til økt karbonlagring i bygg, sier Sletbak-Akerø
Et viktig prinsipp er også at alle bygningsdeler er med, inkludert de som kan utgjøre en stor del av byggets klimagassbelastning som fundamentering, kjeller og gulv, og at beregningene tar utgangspunkt i den faktiske materialbruken.
Like konkurransevilkår krever gode data
Skal klimakravene ha legitimitet i markedet, må tallene som brukes være sammenliknbare og pålitelige. Inntill obligatorisk klimadokumentasjon om produkter er på plass gjennom ny byggevareforordning bør det kun godkjennes bruk av EPDer. Det bør stilles krav om at produktspesifikke klimadata baseres på tredjepartsverifiserte miljødeklarasjoner (EPD-er) i henhold til gjeldende europeisk standard EN15804.
Der slike data ikke finnes, bør myndighetene tilby ett sett konservative, nasjonale gjennomsnittsverdier. Det må ikke være mulig å «shoppe» seg til gunstigere tall. Dette er helt i tråd med EUs anbefalinger og praksis i land som Danmark, Sverige og Finland. Det sikrer like konkurransevilkår og gjør det lønnsomt for produsenter å investere i reelle utslippskutt og bedre dokumentasjon.
Klimakravene som har vært på høring har skapt engasjement i byggenæringen, og DiBK skal nå gå gjennom mer enn 100 høringssvar.
-Treindustrien håper klimakrav til bygg kan komme raskt på plass, med en helhetlig tilnærming. Riktig utformet kan klimakravene for bygg bli et av våre viktigste virkemidler for utslippskutt og bærekraftig verdiskaping. Da må det som virkelig teller for klimaet, også telles riktig, sier Sletbak-Akerø.
