Byggeforbud på myr er for dårlig fundert
Nedbygging av karbonrike arealer som myr må begrenses- men forslaget om forbud har store svakheter og kan få utilsiktede konsekvenser.
Treindustrien stiller seg bak intensjonene i et lovforslag om forbud mot nedbygging av myr som nå er på høring, der hensikten er å forhindre tap av natur og redusere klimagassutslipp. Å gjøre grep i lovverket er viktig for få til endringer i utbyggingsmønster for å ta bedre vare på klima, miljø og natur. Lovforslaget som er på høring kan imidlertid få store negative konsekvenser ved at skjerming av myr vil gi økt press på andre karbonrike arealer som for eksempel skog.
I høringsnotatet mangler helhetlige og tilstrekkelige faglige vurderinger av lovforslag om forbud mot nedbygging av myr. Det vises til at forbud mot nedbygging av myr kan gi uheldige konsekvenser for andre naturtyper og karbonrike arealer, men uten at dette er vurdert nærmere.
Definisjonene må avklares bedre og på et godt faglig grunnlag
Definisjon av myr
Det er en rekke utfordringer med lovforslaget, hvor definisjonen av myr er for lite presis til å avgrense myr fra andre naturtyper. I lovforslaget er myr definert som «areal med myrvegetasjon og torvdannelse». Dette er en vid tolkning og innebærer at 9 prosent av Norges areal omfattes, noe som utgjør 28 000 kvadratkilometer myr. Det er uheldig at definisjonen ikke inneholder avgrensninger med tanke på for eksempel dybde og areal. I tillegg mangler det et tilstrekkelig kartgrunnlag å styre etter. Uklare definisjoner og manglende kartgrunnlag gjør lovforslaget utfordrende for de som skal følge regelverket, og vil også kunne få urimelige utslag ved håndhevelse av loven.
Definisjon av nedbygging
Det skilles ikke på varige og midlertidige tiltak i forslaget til forbud. Regjeringens forslag går etter Treindustriens mening utover Stortingets anmodningsvedtak som handler om å unngå varig nedbygging av myr. Nedbygging er ikke begrenset til varige nedbygginger i lovforslaget, men vil også ramme midlertidige tiltak som for eksempel midlertidige veier i forbindelse med byggeaktivitet og uttak av råvarer. Byggenæringen har kommet langt i å finne gode løsninger som begrenser skadevirkninger og karbonutslipp i tilfeller der myr berøres av byggeaktivitet. For eksempel kan man ved kryssing av myr benytte geonett og duk før veikroppen bygges på toppen. På denne måten punkteres ikke myra, men veien komprimerer torvlaget slik at karbonet som er lagret der ikke slippes ut.
Tilbakevirkende kraft for allerede vedtatte reguleringsplaner
Byggenæringen strever i dag med et høyt kostnadsnivå som følge av langdryge og uforutsigbare plan- og byggesaksprosesser. I lovforslaget om forbud mot nedbygging av myr tas det til orde for å gi regelverket tilbakevirkende kraft. Det er prinsipielt krevende å gi nye lover tilbakevirkende kraft. Dette undergraver både forutsigbarhet og vil være med på å eskalere kostnader i byggenæringen.
Oppsummert:
Lovforslaget om et forbud mot nedbygging av myr kan ikke gjennomføres slik det nå foreligger, det er for store svakheter både faglig og juridisk. I tillegg er det grunn til å stille spørsmål ved om forslaget faktisk ivaretar de totale naturhensynene og samfunnsinteressene. Før et forbud kan gjennomføres er det behov for vesentlige justeringer i lovforslaget om forbud mot nedbygging av myr. Lovforslaget peker uansett i en retning der byggenæringen må forberede seg på store omstillinger, hvor man i større grad må videreutvikle de byggene man allerede har for å unngå å bygge ned mer natur.