Miljø

Bruk av tre har flere miljømessige fordeler.

Treets miljøegenskaper

Tre er et naturmateriale basert på et fornybart råstoff og har liten negativ innvirking på miljøet, forutsatt at det kommer fra sertifisert og bærekraftig forvaltet skog. Tre er et av de mest miljøvennlige byggematerialene vi har tilgjengelig i Norge i dag. Treprodukter har følgende sentrale miljøegenskaper:

  • Råvarene er en fornybar ressurs
  • Økt bruk av tre reduserer CO2-utslippene til atmosfæren
  • Kommer fra et bærekraftig skogbruk dokumentert gjennom sertifisering (PEFC og FSC).
  • Stor andel fornybar energi i fremstillingsprosesser
  • Gir godt innemiljø
  • Gjenvinning og gjenbruk er enkelt

Treindustri er en ren og effektiv industri

Treprodukter fremstilles ressurseffektivt, med lavt forbruk av fossil energi og høy andel klimanøytral bioenergi i produksjonen. Dette gjør treindustrien til en ren og miljøeffektiv industri med lave klimagassutslipp. Treindustrien har begrensede utslipp av miljøfiendtlige stoffer og totalt sett liten negativ effekt på miljøet.
Råstoffet til produksjon av trelast og treprodukter er sagtømmer. Produksjonen innebærer tilvirking av råstoffet gjennom saging, høvling og ytterligere videreforedling. Alt som er av bark, sagflis, kutterspon og andre biprodukter blir enten brukt i intern energiproduksjon (bioenergi) eller solgt til energiformål eller til papir- eller plateproduksjon. Dette innebærer at tømmerstokken blir utnyttet fullt ut.

Bruk av tre reduserer CO2-utslippene

Bruk av tre som byggemateriale vil bidra til redusert CO2-innhold i atmosfæren på to måter:

  • Substitusjon (som erstatning for mer klimabelastende materialer)
  • Karbonlagring

CO2 som frigis når tre brenner inngår i den naturlige karbonsyklusen, og bidrar til dannelse av ny biomasse i voksende skog. Skogbasert bioenergi er derfor CO2-nøytral. Trematerialer, som i produksjonsfasen har lave utslipp av fossilt CO2, bidrar til å redusere CO2-utslippene ved å erstatte materialer som har større CO2-utslipp i produksjonsfasen. Også i avfallsfasen bidrar trevirke til reduserte CO2-utslipp. Dersom energigjenvinning av materialene etter endt bruk erstatter bruk av fossile brensler, sparer man atmosfæren direkte for CO2. Ved materialgjenvinning og gjenbruk oppnås en forlenget karbonlagring i produktene. Man oppnår de største besparelsene av CO2-utslippene ved først å bruke trevirke i treprodukter som kan gjenvinnes, deretter til energi. Alt voksende biologisk materiale tar opp karbon, og karbonlagring kan bidra til å redusere CO2-nivået i atmosfæren. Man får bedre effekt av karbonlagring dersom man sørger for:

  • Lang levetid for treproduktene
  • Rask gjenvekst etter avvirkning

Det er gjort en rekke livsløpsanalyser med varierende forutsetninger for å klargjøre substitusjonsgevinsten ved bruk av tre. Analysene tar normalt utgangspunkt i faktisk bruk av ulike energibærere i produksjonen av materialene. Det betyr at selv alternative produkter som krever store mengder energi, kommer ut med et lavt CO2-utslipp dersom energien i stor grad kommer fra kjernekraft eller vannkraft. Dette og ulikheter i de metodene som er brukt, fører til at livsløpsanalysene viser stor variasjon. Universitetet for miljø og biovitenskap har etter en gjennomgang av undersøkelser gjort i Sverige og Norge, foretatt en oppsummering (Petersen og Solberg 2005). Dersom effekten måles som innsparte CO2-utslipp pr brukt m3 trelast viser deres tall at:

  • 1 m3 tre som erstatter betong reduserer CO2-utslippene med 0,2 - 2,1 tonn
  • 1 m3 tre som erstatter stål reduserer CO2-utslippene med 0,2 – 0,5 tonn

Undersøkelsene viser også at bruk av trematerialer i stedet for linoleum, vinyl og teppegulv gir enda større substitusjonseffekt.

Binding av CO2 i produkter

Bruk av trevirke i bygninger, møbler og lignende forlenges bindingen av CO2. Ved bruk av 1 m3 trelast av forskjellige treslag bindes følgende mengde CO2:

  • Bjørkematerialer         920 kg CO2
  • Furumaterialer            810 kg CO2
  • Granmaterialer           700 kg CO2

En normal enebolig i tre inneholder normalt 14-22 m3 tre. Dette innebærer at det i et vanlig hus er bundet 11-16 tonn CO2 i husets levetid.  Totalt sett brukes det årlig 3 mill. m3 trelast i Norge. Dette innebærer at det hvert år blir bundet ca 2,5 mill tonn CO2 i bygninger, møbler og lignende. Samtidig skjer det en frigjøring av CO2 når hus blir revet og møbler o.a. blir kassert. Det meste
av dette trevirket blir imidlertid brukt til bioenergi, noe som også reduserer behovet for fossilt brensel.

Energisyklus for trelast

Dokumentasjon av miljøegenskaper

Med livssykluseffekt fra materialer menes at man skal vurdere miljøpåvirkningen bruken av et materiale har over hele livsløpet fra vugge til grav. Slike vurderinger kalles gjerne livsløpsvurderinger (LCA - Life Cycle Assessment). For å gjøre miljøanalyser av et produkt er det nødvendig med en miljødeklarasjon som beskriver miljøegenskapene til et produkt. Hensikten med miljødeklarasjoner er å dokumentere miljøegenskapene til et produkt og å sammenligne produkter som hører til samme produktkategori. Et vanlig brukt begrep på miljødeklarasjoner er EPD (Environmental Product Declaration). En miljødeklarasjon må utarbeides i henhold til standarder fra de internasjonale standardiseringsorganisasjonene ISO og CEN. En miljødeklarasjon dokumenterer ressursforbruk og miljøpåvirkninger gjennom hele produktets livsløp (råvareuttak, produksjon, bruksfase og avhending).
For at et bygg skal bil godkjent iht. klassifiseringskriteriene gitt i BREAM-NOR stilles strenge krav til dokumentasjon av miljøegenskapene. En EPD er et viktig hjelpemiddel for å dokumentere materialets miljøpåvirkning.